Hvorfor bildeboka?

av Arne Marius Samuelsen

fra Den svarte hunden av Levi Pinfold

Gode bildebøker er som Laban seigmenn for meg- de er ikke til å stå for, de må fortæres der og da. Men ulikt Laban kan bildeboka nytes flere ganger. Uansett er det bilde/tekstsamspillet som appellerer, enten det er en liten humoristisk sak eller det er et dypt filosofisk innhold. For bildebokverdenen rommer det hele. Når temaer får en kunstnerisk form får de et eget liv og kan virke i seg selv- sterkere enn det mer faktapregede dokumentarstoff.

fra The red tree av Shaun Tan

Når Levi Pinfold i "Den svarte Hunden" gir frykten for det ukjente et overdimensjonert hundeansikt så er det fint at det nettopp er den minste i familien som viser en konstruktiv måte å takle frykten på! Når Shaun Tan i "The Arrival" viser immigrantens opplevelse av å ikke forstå språk eller koder i et fullstendig fremmed univers og dette fortelles i en tegneserieform som vi aldri har sett maken til, opplever også vi en identifikasjon med de fremmede. I "The red tree" gir Shaun en stemme til de grå dagene hvor livet bare går uten mening, men som så brått gis liv av et bittelite lys i form av en rød blomst i det grå. Når Gro Dahle og Svein Nyhus lager bildebøker om at verden ikke har hjørner eller at pappa nok er et sted selv om han er langt borte, eller at pappaer kan bli farlige hvis de ikke får hjelp til å rå med sinnet sitt, eller at noen kan bli så usynlige av ikke å bli sett at de går i ett med tapetet, så blir jeg igjen slått av hvor mye vesentlig som kan sies uten tilleggsord mellom to bildebokpermer. 

hilsen Arne Marius